Sharing is caring, or?

Det er ingen hemmelighet at verden og samfunnet er i en total omveltning fra det industrielle mot det digitale, også økonomien endres. Etter forelesningen til Arne Krokan 16.01.17 var det spesielt et ord som ble gjentatt flere ganger, delingsøkonomi. Dette er nok et ord de fleste har hørt, lest eller sett i løpet av de siste årene, men vet dere akkurat hva det er, å hvilke ulemper og fordeler en slik «trend» økonomi har?

 

Delingsøkonomi 

Hva er delingsøkonomi da? Det ligger kanskje litt i ordet, dele, økonomi, og det er akkurat det, det er. Det er en måte å dele økonomien på. Delingsøkonomi går ut på at konsumenter, som deg og meg, låner eller leier ulike eiendeler av hverandre, både med og uten form for betaling. Jeg trenger dermed ikke kjøpe en ny gressklipper, fordi jeg bare kan låne naboen sin mot at han får bruke stigen min når han skal male huset. Penger spart, penger bevart, eller hva? Det finnes en rekke eksempeler på delingsøkonomi men de vanligste er byttelåning av eiendeler, typisk jeg låner din henger og du låner min høytrykkspyler. Et annet eksempel er felleskjøp, for eksempel at et borettslag kjøper inn en felles gressklipper. Det å leie av hverandre er også en populær måte å beskrive et eksempel på delingsøkonomi. Hvor man for eksempel kan leie ut hytten de ukene man selv ikke bruker den.

 

Bilde link

Konsumentene og tilbyderne «samles» over internett, og da på ulike nettsider og mobilapper. Her kan både konsumentene og tilbyderne «møtes» å bytte det de ønsker å bytte. Ved å benytte seg av en «plattform» i form av en internettside eller en app gjør det, det enkelt for konsumentene å «søke» seg frem til hva de ønsker å leie eller byttelåne, samt å komme i kontakt med tilbyderne som enten leier ut, eller har et ønske om å byttelåne. Ofte er slike nettsider eller apper også interegert med betalingsfunksjon, slik at man kan betale tilbyderen med engang.

 

«For delingsøkonomi handler egentlig om å få større tilgang på varer og tjenester, leie fremfor å eie, og utnytte eiendeler mer effektivt«.

 

Tjenester for delingsøkonomi i Norge

I dag finnes det en rekke tjenester som er basert på forretningsmodellen til delingsøkonomi. Vi alle sammen har vel tatt en Uber hjem fra en fuktig kveld på byen? Eller kanskje vi har leid en leilighet igjennom AirBnB på ferie? Dette er prakt eksempler på delingsøkonomi, som er internasjonale men som også finnes her i Norge. Finn.no er også en nettside som spiller på prinsippene bak delingsøkonomien. Her kan tilbydere for eksempel legge ut hytten til leie eller småjobber, og dermed komme i kontakt med konsumenter som søker etter akkurat det.

Du er student, og har ikke råd til bil, men du skulle gjerne hatt en bil kanskje to ganger i uken når det var duket for storshopping av dagligvarer. For som oftest går du ut med både 3,4 og 5 poser som er fulle av brus, øl, frossenpizza og en og annen sunn ting som mamma insisterte på at du skulle kjøpe. I tillegg til at posene er tunge skal du også gå til bussen, og fra bussen og ned til kollektivet. Hadde da ikke vært supert å bare kunne lånt denne bilen de få timene i uken da? På nabobil.no kan du bare trykke inn når du ønsker å låne bilen også popper det opp en rekke alternativer slik at du kan velge den bilen som er best for deg.

 

Skjermdump

Andre tjenester som bilkollektiv, og GoMore er eksempler på delingsøkonomi hvor man kan leie/låne biler eller samkjøre på vei til arbeid eller skole. Delingsøkonomien er ikke et nytt fenomen i Norge, men har de siste årene tatt seg veldig opp, og mange mener at delingsøkonomien har kommet for å bli.

 

Konsekvenser for samfunnet

Dette med delingsøkonomi høres jo for godt ut til å være sant. Det høres jo helt herlig ut å bare kunne låne det du trenger, akkurat når det passer deg. Du slepper å betale dyre summer for å selv anskaffe deg bil, hytte, sommerhus eller en gressklipper. Når noe så «perfekt og fullkomment» eksisterer, så eksisterer det vel ikke helt uten konsekvenser?

 

«Med utviklingen følger grobunn for et uregulert arbeidsmarked der fortjeneste og skatt forsvinner ut av hendene på fellesskapet, såvel som kontroll med vilkår og standarder for dem som utfører arbeidet. Dette vitner om at vi ikke ukritisk kan omfavne delingsøkonomiens positive sider.«

Siden lovene er regulert slik at man kan tjene inntil så, og så mange kroner skattefritt er det frittfrem for å dele, bytte og leie inntil visse summer. Dette gjør det slik at de som i dag benytter seg av delingsøkonomien ikke er med på bidra like mye i samfunnet fordi de ikke betaler skatt. Dette fordi lovverket vi har i dag ikke har endret seg i takt med det digitale. På mange måter kan vi derfor si at den nye formen for økonomi truer velferdsstaten som vi i dag har.

De tradisjonelle jobbene vil også forsvinne. Sånn som våres foreldre i dag arbeider, kommer vi kanskje ikke til å oppleve i like stor grad. Det vil bli et arbeidsmarked hvor du ikke lenger er fast ansatt, men jobber der hvor det er behov for deg og din kompetanse. Dette vil være typiske prosjektjobber hvor du er «ansatt» i en periode. Selskaper som i dag opererer med delingsøkonomi utfordrer arbeidsmarkedet i den grad av at formen til disse nye selskapene åpner opp for intern organisering og et løsere ansettelsesforhold, fordi man jobber når det trengs.

Arne Krokan har lagt ut et lite klipp av et intervju med Rachel Bottsman på YouTube, og det er ganske skremmende det hun forteller.

Det finnes klart positive sider ved delingsøkonomi også. Det å heller låne naboen sin høytrykkspyler frem for å kjøpe en selv er jo miljøvennelig, da vi alle sammen vet at den høytrykkspyleren mest sannsyneligvis ikke blir brukt mer en 1-2 ganger i året. Folket ønsker ikke lenger å eie de fysiske tingene, men heller leie det immaterielle. Det at pengene blir delt på flere aktører og at det er åpent for mer konkurranse er også en positiv side av delingsøkonomien. Når det finnes flere tilbydere er det også flere aktører som får penger inn i kassa i stedet for kun én stor.

Selv om det er en rekke konsekvenser og ulemper ved delingsøkonomien er dette ting som kan rettes ved at «resten» også endrer seg mot det digitale. Først og fremst tenker jeg på lovreguleringen rundt delingsøkonomien. Finnans.no sier at «Når utviklingen går raskt er det forståelig at lover og regler henger etter. Mye av utfordringene vi idag ser med delingsøkonomi-tjenester, vil med tiden løse seg uten å by på så alt for mange problemer.» Jeg tror at grunnen til at noen er skeptiske til dette er fordi det utviklet seg «over natta», og noen trodde det var en forbipasserende trend. Realiteten er at delingsøkonomi har kommet for å bli.

 

Hva syns du om delingsøkonomien, og stiller du deg positivt eller kritisk bak det? 

 Kilder
  • https://finanssans.no/delingsokonomi
  • https://no.wikipedia.org/wiki/Delings%C3%B8konomi
  • http://www.lo.no/loingenior/Nyheter/Fremtidens-arbeidsmarked-og-delingsokonomi/
  • http://www.dn.no/nyheter/naringsliv/2016/09/20/0751/Delingskonomi/nordmenn-er-blitt-storbrukere-av-delingstjenester
  • http://www.arbeidslivet.no/Arbeid1/Arbeidsmarkedet/Delingsokonomi-farlig-eller-sunn/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *