Teknologi

Skole + teknologi = sant?

Mandag den 9. Januar hadde vi den første «ordinære» forelesningen, men foreleser Arne Krokan. Forelesningen var en introduksjon til den digitale verden vi lever i, og jeg kan trygt si at jeg satt igjen med en hel del inntrykk, noen positive og noen negative! For finnes det virkelig roboter som kan diagnosere mennesker med sykdommer, kun ved å få nok informasjon om pasienten? Går det virkelig an å 3D printe organer og kroppsdeler? De aller, aller fleste tror nok svaret her er et klart NEI, men dette er altså mulig i dag. Og bare tenk hva som da er mulig om kanskje bare 10 år?

 

 

Teknologi

Bildelink

 

Det kan virke som at omtrent alt er mulig, ved hjelp av den allerede eksisterende, og ikke minst den kommende teknologien. Bare tenk selv, hvor mye som kan løses ved å benytte seg av fremtidens teknologi. Kanskje er det mulig å kurere kreft, få slutt på hungersnød eller krig? Eller kanskje bare så enkelt som å få alle barn til å lykkes med skole? Selv om jeg personlig er positiv til en utvikling innen teknologi finnes det også mennesker som ikke er like positive som meg. Dette er mennesker som faktisk tviler på tekonologi. Skolene har eksistert i Norge siden starten av 1800-tallet. Vi alle vet at det har skjedd en hel del endringer både i samfunnet, landet og generelt sett i hele verden, fra den tiden og til nå. Like vel virker det som om Norges skoler på trass ikke ønsker å endre seg i takt med den digitale fremtiden. Hvorfor er det slik tror du? Teknologien finnes, så hvorfor tviholde på å styre skolen slik man gjorde på 1800-tallet? 

 

Alle som har gått, eller gått på skole vet at; det du lærer på ungdomsskolen bygger på det du lærte fra barneskolen. Det du lærer på videregåendeskole, bygger på det du lærte da du gikk på ungdomsskolen. Så hvis du da skulle være så uheldig å «falle ut» i et fag fra ungdomsskolen, er det stor sannsynlighet for at du faller ut i det samme faget på videregående fordi du ikke har den «grunnleggende» teorien på plass.

 

Teknologi

 

Bildelink

 

 

Mennesker oppfatter og lærer nye ting på ulike måter. Noen lærer ved å høre det en gang, mens andre må ha det inn med tskje. Jeg kan snakke ut i fra erfaringer, at jeg ved flere annledninger har fått høre fra lærerne «Dette skulle du lært på ungdomsskolen….» Poenget er det at dette husker jeg ikke, fordi det er flere år siden vi hadde om akkurat dette temaet, eller kanskje fordi jeg har vært syk eller borte den dagen. Skal jeg da aldri lære det? Og av den grunn kanskje ikke lære neste temaet godt fordi jeg ikke forstår det grunnleggende? Med den tekologien som finnes i dag, burde det ikke finnes et system som kan tilpasse den enkelte eleven slik at de får best mulig utnytte av læringen. Systemet finnes, men det er i liten grad tatt i bruk i Norge. Det er det som fører oss til det vi kaller Adaptiv læring. 

 

 

Adaptiv læring

Adaptiv læring er en læringsmetode som benytter seg av ulike IKT verktøy for å oppnå bedre utbytte av læringen. Det kan på en måte beskrives som en læringsmetode som «analyserer» den enkeltes ferdigheter i det aktuelle temaet, for å deretter tilpasse læremidler og oppgaver til den enkelte elev. Man kjører en typisk kartleggings prøve, for å finne ut av hvilket nivå eleven er på nå, og på den måten kan man begynne læringen allerede der hvor eleven er «svak(ere)». Vi bruker dermed anbefalings algoritmer på hva eleven trenger å lære, fordi det er der de feiler.

En undersøkelse som er utført av Senter for IKT i utdanningen, kunne de fortelle at det var svært få elever som benyttet seg av data som hjelpemiddel på skolen. 85% av 9.klassingene bruker data en time, eller mindre annenhverdag. (Arne Krokan, Det friksjonsfrie samfunn). I arbeidslivet har vi for lengst kvittet oss med penn og papir, og det i de aller fleste arbeidsyrker. Hvorfor skal skolene fortsatt sverge til penn og papir, når det finnes digitale systemer som kan føre til større utbytte av læringen? For meg høres dette veldig rart ut.

 

 

Prosjekt «Digital skolehverdag»

I januar i 2015 kjørte Bærum kommune i gang med prosjektet «Digital skolehverdag». Prosjektet går ut på å at både lærere og elever skal bruke en Ipad som det primære hjelpemiddelet. Det er 5 skoler og 1.600 elever som er med i dette prosjeket. Prosjeket har fått overveldende respons. Og rektor ved Grav skole, May Gautier Gjerdsbakk kan fortelle at – elevene er mye mer motiverte og aktive. De produserer mer, blant annet skriving. De får brukt langt flere sider enn når de bare skriver med gråblyant. (Les mer om prosjektet her) Vi ser jo at dette funker, så hvorfor tar ikke lærerne og politikerne i et tak, og slår et slag for skoleelevene? 

I Aftenposten 09.05.2015 stod den en lang artikkel om nettop fenomenet adaptiv læring, hvor både fordeler og ulemper ble tatt opp.

«Frafall kan bli mer enn halvert. Hele klasser kan øke sin prestasjon med bortimot en karakter – i snitt. Så dramatiske er de første forskningsresultatene fra forsøk med adaptiv læring.»

Når det ligger så mye positiv forskning til grunne, hvorfor er det da ikke tatt i bruk av alle norske skoler enda? Teknologien er jo der. Hva er vi redde for? Jeg personlig mener dette burde eksistert i alle norske skoler, da det er bevist at dette vil føre til større utbytte av læringen til barn og ungdom.

 

 

/Anne-Mari  Kiær

 

Kilder:
  • Krokan, Arne . 2015. Det friksjonsfrie samfunn – om utviklingen av nye digitale tjenester. Cappelen Damm AS.
  • http://www.budstikka.no/skole/nettbrett/undervisning/elevene-larer-mer-med-ipad/s/5-55-188296
  • http://www.aftenposten.no/norge/Datasystemet-som-holder-elevene-i-flytsonen-584335b.html

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *